– Vi er glad for at regjeringen er med på et økonomisk løft for kirkebyggene, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Det finnes mange kirkebygg over hele landet som er i dårlig forfatning, og det totale etterslepet på vedlikehold er beregnet til mellom ti og tolv milliarder kroner. Den norske kirke samarbeider tett med antikvariske myndigheter om vedlikeholdsarbeidet og bevaring av kirkebygg, og de ekstra midlene vil bli prioritert inn i dette.
– Kirkebyggene er kulturelle fotavtrykk over hele landet. De er synlige tegn på tilhørighet, historie og fornyelse – med rom for alle som ønsker å høre til. Der det er folk, er det kirke. Kirkebyggene er en del av den kulturelle grunnmuren. De oppleves mange steder som et lokalt felleseie. Derfor er ikke dette bare en bevilgning til Den norske kirke, men til kulturarven som forvaltes av kirken på vegne av hele samfunnet, sier Raaum.
Lokalkirken har gjennom mange år tatt et betydelig ansvar for kirkebyggene, og de siste årene har kirken sentralt tatt et større ansvar for denne kulturarven. En landsdekkende medlemsundersøkelse kirken utførte i fjor viste at nesten åtte av ti av medlemmene mener at vedlikehold av kirkebyggene er viktig. Denne oppfatningen står også sterkt i gruppen som oppgir at de sjelden eller aldri går i kirken: Halvparten av dem mener også det er viktig at kirkene blir vedlikeholdt.
Kirkens arbeid med kulturarv skal opp som egen sak på Kirkemøtet i 2021. Statens ansvar for å finansiere Den norske kirke er nedfelt i Grunnlovens § 16. Den slår fast at Den norske kirke forblir Norges folkekirke og «som sådan skal understøttes av staten».